Teser om Fornøyelighet

Ubehagelig og unødvendig:

Spraye masse av en parfyme på håndleddet, for så å finne ut at det er den verste du noen gang har luktet.

Ubehagelig, men nødvendig:

Å spy etter at man har spist bedervede reker.

Behagelig og nødvendig:

Å dysje.

Behagelig, men unødvendig:

Å spise sjokolade. Å ha sex. Å skrape et flaxlodd, for så å vinne et nytt flaxlodd. Så krape dette nye flaxloddet, for så å finne ut at du ikke vant noen ting som helst.

Etter å ha filosofert over det har jeg kommet fram til at det å finne teser til punkt 4 er vanskeligst. Bare tenk en liten stund over det selv. ( -Filosoferingspause- )

Mange vil sikkert ha hardt for å godta punkt 2 i den tese 4. Men hvis du tenker litt over det så er det vel strengt tatt ikke nødvendig å ha det. For å produsere nye mennesker, sier du? Njaa..Vet ikke helt om arten vår ville blitt så dypt savnet hvis den plutselig ble borte vekk.

Men at noe er behagelig, men unødvendig betyr jo ikke at vi ikke skal gjøre det. Dette gjelder i aller høyeste grad også sjokoladen. Punktet om flaxloddet, kan i etterkant virke litt deprimerende ser jeg. Men hvis man er av dem som liker å bruke penger på være veldig spent i ca. 4 sekunder, for å å bli veldig skuffet, for så å tenke at "det blir sikkert like spennede neste gang, for da vinner jeg! -kanskje", så gjerne for meg.

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive "å vinne i lotto", men den blir for drøy.

Bursdag! og Lillesos inn i facebook-helvete/paradis.

Tusen takk for busdags-blogge-hilsenen, Lothiane! :D Det var jo veldig hyggelig!
I dag er jeg 25 aar! Fine greier! Men det det blir ikke saa veldig storslaatt feiring. Har halsbetennelse og nettopp komt meg ut av febertaaken. Men det gaar fint. Det faar heller bli en storre feiring naar jeg kommer tilbake til Norge. Men i dag feirer jeg det hele med gresk takeaway, tropiskfrukt smoothie og tamilske dramaserier paa tven. Og i kveld blir det kake med familien! :)

Ellers saa har facebook tatt meg, og jeg har flyttet inn for fullt. Jeg hadde egentlig tenkt at det skulle jeg ikke gjore. Jeg hadde en liten plan om aa vare den siste lille ikke-paa-facebook-bastionen. Som en selvstendig og upaavirket liten oy. Men presset ble for sterkt (eller les: Lillesos maatte jo bare teste det ut ). Naar man ender opp med aa ha 10 invitasjoner i epostboksen, og "alle" snakker om det. Jeg vil jo ikke vaere kjip, men ung og hipp! (eh...lol) Men naa er jeg helt slukt, og funnet ut at dette opplegget kommer til aa passe meg perfekt. En virkelig kjekk og grei maate aa holde kontakt med dem jeg ikke har snakkt med paa alt for lenge, burde ha kontaktet aa hort hvordan det gaar med, og som man har litt daarlig samvittighet for. Saa, yes, naa er det hele sullamitten. Folk fra barneskolen, ungdomskolen, videregaaende, venner og venners venner. I dag har jeg en liten virituell bursdagsfest inne paa facebooken min med alle hilsnene som kommer inn, mens jeg sitter aa hoster og harker meg ferdig. ;)

Og med 1 juni i morgen er det herved offesiell aapning av sommeren! :) Ha det flott, alle sammen!

Tamilsk festival (+ litt 17 mai, + ett stykk tulling)

Hei! God overstaatt 17 mai til alle sammen! :) Jeg hadde ikke spesielt mye 17 mai -stemning i aar maa jeg innromme. Men gud, hvor mye stress jeg slapp ogsaa; med aa finne ut hva jeg skal ha paa meg, fordi bunaden aldri blir ferdig (kanskje neste aar?....Lothiane har iallefall klart det kunststykket. Gralla! ;) ), hvem holder festen 16 mai?, hvor? naar? og alle vennene som forsvinner som "paal sine h#ner" paa 17 mai, fordi alle egentlig har totalt ulike interesser for den dagen. Istendenfor, satt jeg i aar inne i stua i Toronto, og fulgte 17 mai sendingen paa Nrk-nettTv, mens jeg i et litt salig aa-jeg-savner-Norge-oyeblikk sang med paa nasjonalsang- opptredenen til antarktis-ekspidisjons-gutta. De virka like lost som meg. Lagt borte og helt alene (nesten) paa et forfrossent, ode sted. Hvor de heiste det norske flagget, som paa en litt vemodig maate ble farget av det siste rosa sollyset, f#r morketiden flytter over til dem for sommeren. ....sukk...men akk saa vakkert med dette litt grove og uflidde mannskoret paa ca. 7 sjeler.

Saa der satt jeg aa sang. Foran pc'en. Alene. I rosa pyamas

Bare for dem som ville vite det, altsaa.

Men hva gjor det vel at jeg gaar glipp av 17 mai ett aar naar jeg denne helgen faar vare med paa tamilsk festival! Hvert aar paa denne tiden avholdes det en stor South Asian Festival i Toronto. Svaere greier. Det er en slags handelsfestival. Tradeshow som de kaller det. Masse butikker har stands. Har staatt opp tidlig, og det maa jeg i morgen ogsaa. Har hjulpet til paa standsen til den tamilske smykkebutikken jeg har hengt mye inn. Og det har vaert en veldig bra forrentningsdag. Paa festivalen kan man faa kjopt alt mulig fra leketoy, sarier, teknisk utstyr, hindufigurer, kunstigeblomster og/ eller forsikring. Bare for aa ha nevnt noe.

Ellers paa festivalen er det masse sang, musikk og danse opptredener. Og en hel hall til bare med matserveringstander. Pizza er en stor hit. Ellers har det ogsaa vaert en fantastisk bra dag prosjektmessig sett. Har faatt kontakt med en studentgruppe, 2 ungdomsorganisajoner og en hip-hop gruppe som rapper om tamilens kamp i hjemlandet. Har vaert en kjempespennende dag. Og endelig faatt kontakt (inside-contact) med de 2 organisasjonene jeg i utgangspunketet var mest intressert i. Saa i dag har vaert en Jippi-dag!

For aa toppe dagens eventer; som et ekstra lite krydder for feltarbeidet mitt, har jeg naa i kveld faktisk ogsaa opplevd "hverdagsrasime" (som det saa populaert kalles) (men det var ikke fullt saa jippi). Fra Tamilene? Nei, nei. Ikke i det hele tatt. Men fra en "hvit"-canadisk fjompegutt i oversicede hip-hop klaer! Jeg satt alene i bilen til ekteparet jeg kjenner. Vi skulle bare stanse utenfor butikken deres for aa hente noen ting. Mens de var inne aa hentet tingene satt jeg i bilen aa venta paa dem. Og da er det denne "kule" gutten ber meg om aa rulle ned vinduet. Jeg rister paa hodet. Han viser meg rulle-ned -viduet -tegnet en gang til. Han staar paa god avstand. Saaa jeg aapner dora paa glott aa spor hva det er. "Hvorfor er du med de der 2 inderne?" "De er familen min" svarer jeg tilbake som det skulle vaere den naturligte ting av verden, "but thats really non of your buisness" slengte jeg med attpaa.
" What!, are you like staying with them?". Paa dette tidpunktet slenger jeg igjen dora og laaser den demonstrativt. Det der vaaset han vil trekke meg inn i aa diskutere og slenge dritt om giddder jeg virkelig ikke aa h#re paa! Og da roper selfolgelig fyren til kompisen sin, (som by the way henger inne i en tamilsk-eid pizza-sjappe! I rest my case),"HaHaHa, Look she got sceard!"
Forbanna tullig. Mens tanken inne mitt hode var " jeg er virkelig for god til aa bruke min energi, tid eller adrenalin paa deg". ( Naa har jeg heller brukt der her inne paa bloggen da, men gud korr herligt det va aa faa ud driden!!)

Hmm...Hva denne siste hendelsen sier om Canada og Toronto som et multikultuellt og inkluderende land og by, faar jeg ta aaa analysere videre paa senere. Jeg haaper selfolgelig at jeg skal slippe aa oppleve det igjen. Men alt skal jo oppleves "paa kroppen" i Sosial Antropologiens tjeneste. Saa, hehehe, for han vet ikke at han blitt til en del av mine "data". Pass deg, ellers saa "observerer" jeg deg! ;)

Babyen har kommet !!

For dem som eventuelt leste min forrige post, hvor jeg ikke var i fullt saa godt hum#r, saa har jeg naa "gitt faen" i faen for en stund. Faen faar bare vente litt naa rett og slett. Fordi.....

Ta-daa! Saa var den store dagen kommet! Min tamilske svigerinne som jeg bor hos her i Toronto (yes, eg e gift, og ja eg e bare 24 (aa, herregud, og jada,jada)og mer om det siden) har faatt sitt sitt barn nr 2!

Helt plutslig, men ikke uventet, var tiden med den store magen over. Natt fra 13 til 14 mai kl 3 rushet svigerinne og svoger avgaarde, med en meget tr#tt og trassig treaaring paa slep, som mitt i oppstandelsen tissa i buksa, mens mor sto i gangen med kjempeveer, pustet etter beste evne, og far sprang etter ny t#rr bukse, den bleien som egentlig burde vaert paa og "hvor i ville helvete hadde mobilen hans blitt av?".

Men som sagt de kom seg avgaarde til sykehuset, med treaaringen paa omplassering hos svogers s#ster, mens jeg fremdeles med noe ole-lukk#ye-st#v igjen i #ynene kunne gaa aa sove igjen. Heldige meg.

Etter en svaert lang og strabasi#s natt og morgen paa sykehuset kom det lille nurket endelig til verden kl.10.45. Og da kom ogsaa den KJEMPESTORE overraskelsen!! BLe det ei JENTE?!? Ja, saa feil, mine venner, kan altsaa en ultralyd ta (og daa opptil flere ganger). Alle hadde da gaatt rundt i maandesvis (eller noe saant. kan ikke saa mye saanne baby-greier, og naar man kan se kj#nn paa skjerm, saa sorry hvis det ikke er i maanedsvis) og trodd at det var en liten gutt paa vei. Men den lille-overraskelses-jenta er alldeles hjertelig velkommen for det om! :D Hun er naa jente nr 2 i "arverekken". Saa i dag har jeg vaert aa bes#kt dem paa sykehuset, og alt staar fint til med mor og barn. Aa, hun er saa s#t! kjempes#t! :) Med masse mykt, dunaktig, svart haar paa det lille hodet sitt, mr#rke #yne og nesen fra min manns famile. ( Saa vet du det, Mannen I Mitt Liv, hvis du skulle komme innom aa lese. ;) ) Mens jeg sitter aa skriver dette er hun enda ikke blitt 24 timer gammel engang! Saa dette er helt ferske babynyheter altsaa.

Jeg syns det er stort! Jeg maa bare innr#mme det. Sist gang jeg f#lte meg som saa "nybakt" tante (eller Mami, paa tamilsk) var da godgutten til min stores#ster Lothiane ble f#dt. Det er 11 aar siden. Det er de to gangene jeg til naa har faatt oppleve mine tantebarn som nyf#dte. Og det er en kjempeopplevelse! :)

Aa, det er saa g#y! Og det er saa bra at alt gikk fint! Og naa merker jegg at jeg begynner aa lete ette saanne store pretasi#se f#lelsesladde ord, og da er det sikkkert paa tide aa avslutte, f#r jeg vikler meg inn en eller annen poesi-taake. Saa faar vi heller se paa hvor g#y og fantastisk jeg synes det er naar nurket kommer hjem og skal baelje og skrike hele natten. ;)

Med kyss og klapp og klem, svevede paa baby-rosa-skyer. *lillesos*

Saann egentlig

hei....ja, jeg skulle jo ha skrevet for mange dager siden... eller var det uker....har ikke helt styringen....sorry. Men fikk plutselig et innslag av prestasjonsangst. ja... veldig merkelig greie det der. Men har visst slik blitt at jeg altsaa kan klare aa faa prestasjonsangst baare for noe slikt som aa skrive blogg. I tillegg til prestasjonsangst saa kan gjerne ogsaa den daarlige samvittigheten komme snikende. Daarlig samvittighet i helhet, og for det aller meste. Det tar veldig mye energi maa jeg innromme. For alt jeg skulle ha gjort, alt jeg skulle ha gjort saa mye bedre, og overfor dem jeg skulle ha gjort saa mye bedre for.

Saa siden det jeg skal skrive her egentlig burde vaere underholdene eller noe slikt. Ialllefall overholde noen minimumskrav som oversiktelig, sammenhengende og konstruktivt, saa har jeg sikkert brutt alt sammen naa. For det jeg egentllig har aller mest lyst aa skrive er

faen

Akkurat naa jeg fooler meg bare tom, troott og lei meg. Men smile og late som om alt er bare bra, det maa man like fullt.

Faen ta fasader. Det er alltid noe annet bak uansett.

Lett

Det var et tankebr#l her. naa er det helt stille. akkurat naa. bare sitte helt stille.

Jeg spiser en oreo-kjeks. Den er to runde m#rkebrune sjokoladekjeks og i mellom ligger hvitt som smaker vanilje og noe annet, og som prikker paa tungen. Det er s#tt og det smaker godt.
Det er fint. det er ikke komplisert. det er helt ukomplisert.

Fredag ?

J#ss, det er visst fredag i dag!

Da har jeg visst gaatt glipp av en dag. Trodde bestemt det var torsdag.
...ja,ja, da faar jeg ta fredagspilsen en dag for tidlig.