Hei! God overstaatt 17 mai til alle sammen! :) Jeg hadde ikke spesielt mye 17 mai -stemning i aar maa jeg innromme. Men gud, hvor mye stress jeg slapp ogsaa; med aa finne ut hva jeg skal ha paa meg, fordi bunaden aldri blir ferdig (kanskje neste aar?....Lothiane har iallefall klart det kunststykket. Gralla! ;) ), hvem holder festen 16 mai?, hvor? naar? og alle vennene som forsvinner som "paal sine h#ner" paa 17 mai, fordi alle egentlig har totalt ulike interesser for den dagen. Istendenfor, satt jeg i aar inne i stua i Toronto, og fulgte 17 mai sendingen paa Nrk-nettTv, mens jeg i et litt salig aa-jeg-savner-Norge-oyeblikk sang med paa nasjonalsang- opptredenen til antarktis-ekspidisjons-gutta. De virka like lost som meg. Lagt borte og helt alene (nesten) paa et forfrossent, ode sted. Hvor de heiste det norske flagget, som paa en litt vemodig maate ble farget av det siste rosa sollyset, f#r morketiden flytter over til dem for sommeren. ....sukk...men akk saa vakkert med dette litt grove og uflidde mannskoret paa ca. 7 sjeler.
Saa der satt jeg aa sang. Foran pc'en. Alene. I rosa pyamas
Bare for dem som ville vite det, altsaa.
Men hva gjor det vel at jeg gaar glipp av 17 mai ett aar naar jeg denne helgen faar vare med paa tamilsk festival! Hvert aar paa denne tiden avholdes det en stor South Asian Festival i Toronto. Svaere greier. Det er en slags handelsfestival. Tradeshow som de kaller det. Masse butikker har stands. Har staatt opp tidlig, og det maa jeg i morgen ogsaa. Har hjulpet til paa standsen til den tamilske smykkebutikken jeg har hengt mye inn. Og det har vaert en veldig bra forrentningsdag. Paa festivalen kan man faa kjopt alt mulig fra leketoy, sarier, teknisk utstyr, hindufigurer, kunstigeblomster og/ eller forsikring. Bare for aa ha nevnt noe.
Ellers paa festivalen er det masse sang, musikk og danse opptredener. Og en hel hall til bare med matserveringstander. Pizza er en stor hit. Ellers har det ogsaa vaert en fantastisk bra dag prosjektmessig sett. Har faatt kontakt med en studentgruppe, 2 ungdomsorganisajoner og en hip-hop gruppe som rapper om tamilens kamp i hjemlandet. Har vaert en kjempespennende dag. Og endelig faatt kontakt (inside-contact) med de 2 organisasjonene jeg i utgangspunketet var mest intressert i. Saa i dag har vaert en Jippi-dag!
For aa toppe dagens eventer; som et ekstra lite krydder for feltarbeidet mitt, har jeg naa i kveld faktisk ogsaa opplevd "hverdagsrasime" (som det saa populaert kalles) (men det var ikke fullt saa jippi). Fra Tamilene? Nei, nei. Ikke i det hele tatt. Men fra en "hvit"-canadisk fjompegutt i oversicede hip-hop klaer! Jeg satt alene i bilen til ekteparet jeg kjenner. Vi skulle bare stanse utenfor butikken deres for aa hente noen ting. Mens de var inne aa hentet tingene satt jeg i bilen aa venta paa dem. Og da er det denne "kule" gutten ber meg om aa rulle ned vinduet. Jeg rister paa hodet. Han viser meg rulle-ned -viduet -tegnet en gang til. Han staar paa god avstand. Saaa jeg aapner dora paa glott aa spor hva det er. "Hvorfor er du med de der 2 inderne?" "De er familen min" svarer jeg tilbake som det skulle vaere den naturligte ting av verden, "but thats really non of your buisness" slengte jeg med attpaa.
" What!, are you like staying with them?". Paa dette tidpunktet slenger jeg igjen dora og laaser den demonstrativt. Det der vaaset han vil trekke meg inn i aa diskutere og slenge dritt om giddder jeg virkelig ikke aa h#re paa! Og da roper selfolgelig fyren til kompisen sin, (som by the way henger inne i en tamilsk-eid pizza-sjappe! I rest my case),"HaHaHa, Look she got sceard!"
Forbanna tullig. Mens tanken inne mitt hode var " jeg er virkelig for god til aa bruke min energi, tid eller adrenalin paa deg". ( Naa har jeg heller brukt der her inne paa bloggen da, men gud korr herligt det va aa faa ud driden!!)
Hmm...Hva denne siste hendelsen sier om Canada og Toronto som et multikultuellt og inkluderende land og by, faar jeg ta aaa analysere videre paa senere. Jeg haaper selfolgelig at jeg skal slippe aa oppleve det igjen. Men alt skal jo oppleves "paa kroppen" i Sosial Antropologiens tjeneste. Saa, hehehe, for han vet ikke at han blitt til en del av mine "data". Pass deg, ellers saa "observerer" jeg deg! ;)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Tullingen(e) driter vi i... men likevel så utrolig irriterende å oppleve. Jeg tror jeg hadde følt meg litt truet og redd hvis det hadde vært meg i den bilen.
17. mai-feiringen din hørtes litt vemodig og nostalgisk ut! Det må være spesielt å ikke være i landet den dagen, men sikkert litt godt også. Jeg synes i hvert fall sånne dager ofte er litt opphauset. I år var den faktisk veldig koselig, selv om jeg ikke hørte Ja vi elsker en eneste gang. Akkurat det er jeg litt lei meg for, den hører jo med.
Jeg fikk møtt vår felles far og det var veldig koselig! I går var vi forresten på restaurant sammen, din mor, vår far, min sønn og meg. Persisk mat kan anbefales! :)
*klem* kos deg på festival!!! Glad for å høre ting ordner seg i forhold til oppgaven din.
Post a Comment